Et ikon

coco

Noen mennesker utmerker seg i historien. Å lese om livet til disse menneskene kan være utrolig spennende, både fordi det er sanne historier og fordi menneskene er ekstraordinære. Slike bøker kalles biografier.

Fattig og foreldreløs

Jeg har lest biografien om Coco Chanel som er skrevet av Sissel Hoffengh. Den handler om en meget spesiell pike fra fattige kår i Frankrike. I dag er hun en av historiens mest kjente klesdesignere. Hun ble født i 1883 og mistet moren sin da hun var 12 år. Faren forlot henne og søsteren i et kloster like etterpå. Hun så aldri faren sin igjen. Å være født fattig i Frankrike på denne tiden, og man i tillegg var jente, var et veldig dårlig utgangspunkt for et godt liv.

Talent

Det var noe spesielt med denne jenta. Egentlig ville hun bli sangstjerne, men sangtalentet hennes manglet. Den lille karrieren hennes på scenen skaffet henne en rik, mannlig elsker. Han skulle bli inngangsporten til et liv som designer og bohem.

Å lykkes

Det er mange ting ved Coco Chanel sitt liv som er beundringsverdig, spesielt den fantastiske designen hun skapte. Hun var så nyskapende og original at man ikke kan annet enn å være nesegrus imponert. Coco var nok ikke en person med stor indre ro og harmoni, men det er muligens noe som kjennetegner store kunstnere?

Denne boka anbefaler jeg spesielt til deg som synes det er interessant å lese om sterke kvinner og motehistorie. Vi har den på studiesenteret.

Tekst: Mari / Omslag: Gyldendal

Advertisements

Stjerner

9788203356261_karpediem

Denne boka er full av bilder fra turnelivet til Carpe Diem. Innimellom bildene finner vi tekster av Magdi og Chirag. Poetiske og personlige betraktninger om livet i Carpe Diem.

Brødre

Ulikhetene mellom de to kommer frem i tekstene. Magdi trenger stillhet mens Chirag trenger mennesker. Magdi har en klokkeklar selvtillit mens Chirag har en åpnere usikkerhet. Sammen er de magi. De reflekterer over hvorfor de er der de er, hvordan de er like og hvordan de utfyller hverandre. Ærlig.

Lættis

Noen tekster fikk meg til å le, spesielt “Det morsomste Eirik har opplevd i sitt liv” hvor Chirag forteller om tragedien ved å spille konsert for et nesten tomt lokale. Bildet av bygdekinosalen med popkornspisende publikum setter prikken over ien. Kostelig!

Skuffa

Andre tekster får meg til å undre, for eksempel teksten “Verdensmesteren” av Magdi. Her snakker han om gutter slik: “Vi ser verken til venstre eller høyre, der alle utfordringene, ulempene og uhumskhetene står klare til å skremme vettet av oss. Vi ser rett fram. Der målet er. Sånn blir vi best.” Jeg synes det er synd at et forbilde presenterer slike forutinntatte holdninger om kjønn. Så jenter kan ikke bli best da eller?

Ekte

Jeg synes fremstillingen av Carpe Diem virker nær og ekte. Den er visuelt vakker og jeg likte godt å lese den. Den er heller ikke så lang å lese. Anbefales for deg som liker biografier og selvfølgelig for deg som liker Carpe Diem. Vi har den på studiesenteret.

Omslag: Aschehoug/Tekst: Mari